Ungene i Kull 58 har så smått begynt å utforske verden utenfor buret. Jeg prøver også å utvide buret og utstyret litt etter litt, for å gjøre overgangen lettere for dem. De takler alle forandringene og miljøskiftene kjempebra, og helt uten skepsis. Jeg undervurderer nok hvor selvstendige, tøffe og robuste de er, og klarer ikke helt å gi slipp på bekymringene. De tre små bebsene mine.. Jeg må nok innse at de ikke er så små lenger. De vokser i en kjempefart nå! Ruska er den største hamsterungen på tre uker jeg har hatt noen gang, med sine 81g. Fordi jeg har håndmatet dem fra dag tolv finnes de ikke redde for menneskehender, og har gjort all temming og håndtering til en lek. Men nå er jo begge foreldrene, Frøya og Evar, veldig trygge og selvsikre individer. Så ungene har nok også arvet dette fra dem. Alle tre ungene har vært så heldige å arve pappa-Evar sin fantastiske type, i både kropp og ansikt. De er så nydelige og flotte eksteriørmessig!

Etter å ha mistet tre unge dverghamstere, til slag og andre ukjente grunner, før jeg i det hele tatt rakk å bruke dem i avl, har jeg innsett hvor skjøre disse små livene er. Derfor har jeg valgt å også sette Rugon ut på fôravtale. Alle tre ungene kommer altså til å bli i oppdrettet for å føre slekta videre. Jeg vet det er kjedelig for dere på ventelisten, og at mange av dere har ønsket dere Rugon. Men det kommer nye muligheter rett rundt hjørnet!

Rugon Runar Ruska

Det var et bevisst valg da jeg valgte bort å annonsere her at Eyos Widowmaker “Frøya” hadde født Hamsterhiets Kull 58. Det er utrolig leit og kjedelig å annonsere slike hendelser i store oppslag på bloggen når hele kullet dør. Dette har jeg brent meg på flere ganger, men det er ikke før nå jeg har begynt å lære – tydeligvis. Så fremover kommer jeg ikke til å introdusere kull her på bloggen før de er minst to uker gamle. Men som jeg gjorde denne gangen kommer jeg til å skrive korte statusoppdateringer på vår facebook side.

• 13. Juli
  Natt til i dag fødte Eyos Widowmaker “Frøya” (SE) Hamsterhiets Kull 58. Heldige pappaen er Hamstery Doux Amour’s Edward “Evar” (NL). Fem stumper kunne jeg telle i redet.

• 20. Juli
  Når sola står opp om noen timer fyller Kull 58 mellom Frøya og Evar en hel uke. Alle fem ungene er i redet enda. Fire store og gode plugger, og en spjæling som er under halvparten av størrelsen til sine søsken. Frøya er flink og har ikke tapt seg noe særlig. Vi holder pusten litt lenger og kommer med neste oppdatering når ungene nærmer seg to uker i alder.Bildet er tatt på dag 9, Lørdag 22. Juli.
  

• 27. Juli
  Om noen timer fyller ungene i Kull 58 to uker. Mye har skjedd. Jo større ungene vokste seg, jo mindre interessert ble Frøya i å passe på dem. Den første ungen som falt fra var halvparten så stor som de andre. Jeg visste den ikke ville klare seg, så da den plutselig var borte fra redet etter en uke var jeg ikke overrasket. De fire ungene som var igjen så robuste og fine ut. To jenter og to gutter. På dag 10 tok Frøya den ene hunnen. På dag 12 så jeg at den andre hunnen hadde to store sår på magen. Jeg tok en beslutning om å ta ut de resterende tre ungene og flaske de opp. Sårene måtte renses, og jeg kan ikke gjøre det uten å endre lukten til ungene og sette dem i større fare. Ungene vil ikke ha mat fra sprøyte, og blir utålmodige når jeg skal mate dem. Heldigvis er de veldig flinke å spise selv og de har bra med matvett. Jeg mater dem hver tredje time, med morsmelkerstatning, babymat og critical care. Hittil ser det ut til at det går rette veien, men jeg tør selvsagt ikke si noe sikkert.
  Bildene er tatt på dag 14, Torsdag 27. Juli.

I dag, søndag 30. Juli, er ungene sytten dager gamle.
De siste fem dagene har føltes kjempelange og jeg har ikke klart å slappe av ordentlig. Det er ikke noe problem å håndmate unger hver andre eller tredje time. Jeg kan gjerne stå opp flere ganger ila. en natt for å sørge for at ungene får i seg tilstrekkelig med mat. Det som er krevende er at man ikke klarer å senke skuldrene og sove godt når man først får muligheten til å sove. Den konstante bekymringen for disse små livene er virkelig helt vanvittig utmattende. Tanken på at de ikke skal klare seg er skremmende. Ja, jeg vet, det høres dramatisk ut.. Men det er akkurat sånn jeg opplever det. Å finne Lille Lykke Lea, den siste ungen i Kull 57 som jeg prøvde å flaske opp, død var ødeleggende for min noe sarte sjel og mestringsfølelse. Så denne uken har det suset rundt med negative tanker i hodet mitt. Får de i seg tilstrekkelig med god nok mat? Vil det gå betennelse i sårene? Vil de klare seg uten mamma-Frøyas varme kropp og gode morsmelk? Er de for varme eller for kalde?

Heldigvis har det hittil gått veldig fint med dette trekløveret. De var noen store og robuste plugger da jeg valgte å ta dem ut av redet. Utgangspunktet var godt. Golden Umbrous gutten er noe mindre enn sine søsken, men han spiser minst like godt og har en fin vekstkurve. Han er også veldig skravlete! Den eneste jenta i kullet er også den største. Hun er en skikkelig god og rulten frøken som ikke er kresen i matveien overhode. Sårene hennes gror fint, og jeg renser dem daglig. Hun er litt diva, og synes det er utrolig kjedelig å rense sår. Men det må jo til. Sable-gutten, den mellomste i kullet, er den første til å sjekke ut nye ting og steder. Han elsker eventyr og frykter intet!

* Jeg har ganske lang venteliste på syrisk nå, så jeg regner med at Rugon skal flytte til en av disse familiene. Hvem det blir er ikke enda bestemt. Jeg kommer ikke til å reservere han bort før han er nærmere tre uker gammel.

Runar Rugon Ruska

På dag tolv var det én unge igjen av fjorten. Mamma-Katania var ikke interessert i ungene sine, og de begynte å falle fra allerede dagen etter fødsel.

Torsdag kveld fant jeg en nydelig Rust-farget jente bak doen. Iskald og sulten. Jeg valgte å ta henne ut og håper jeg kan redde henne. Vi har fått tilbake varmen og matlysten hennes, så det lover foreløpig godt. Vi holder pusten til over helga og krysser alle lemmer for henne. Uansett hva som skjer videre med henne, så vil jeg telle dette som et kull. Rett og slett fordi når man håndmater en hamsterunge med morsmelkerstatning annenhver time, så blir man jo litt ekstra knyttet til den..

Lille Lykke Lea har vært med meg på jobb i dag, fredag. Jeg polstret henne i en plastboks, med varmeflasker og masse håndklær i en stor bag og satte henne på personalrommet. Hun tok det hele med knusende ro og sov store deler av arbeidsdagen. Flinka! Jeg har nok blitt litt hønemor, og vokter over henne som en hauk.. Jeg ser til henne flere ganger i timen når hun sover, fyller på varmtvann når det trengs og tilbyr henne morsmelkerstatning annenhver time. Jeg skulle ønske hun fikk i seg litt mer melk, men trøster meg med at eggeplomme går ned på høykant og at hun derfor mest sannsynlig ikke er veldig sulten.

<3

Natt til i dag, fredag, fødte Eyos Widowmaker “Frøya” Hamsterhiets Kull 58! Den heldige pappaen er vår franske import Le Terrier De Sheldon Breizh “Breik”, som også er pappa til Kull 57.

Fødselen har gått fint og mamma-Frøya har fått noen timer til å tilpasse seg. Hun ser ut til å takle det hele ganske bra, og jeg håper det fortsetter slik. Nå er det jo helt i startfasen, og er det noe vi har lært fra Kull 57 så er det dét at mye kan skje bare den første uken..

Jeg så ikke lenge til dem, og fikk kun knipset ett eneste bilde. Men jeg fikk sett at alle sprellet og hadde fine hvite melkemager. Det ser også ut til at alle er sortøyde. Farger som forventes er Golden med og uten Umbrous. Muligens også Cream og Sable, samt små muligheter for brunørede varianter.

Det blir stille fremover, ettersom mor og unger skal få mest mulig fred og ro. De første to ukene er jo så sårbare! Når ungene nærmer seg to uker gamle vil det komme nye oppdateringer og bilder. Mulig det kommer noen statuser på facebook-siden vår imellomtiden også, uten at jeg kan love noe..

Velkommen skal dere være alle elleve!

I ettermiddag fødte Hamsterhiets Katania Spurvasdatter “Snupp” Hamsterhiets Kull 57! Den heldige pappaen er vår franske import Le Terrier De Sheldon Breizh “Breik”.

Fødselen gikk strålende og knirkefritt. Katania tok det hele på strak arm, og selvom hun var litt fortumlet til å begynne med så virker det nå som at hun har kommet til hektene igjen.Hun fødte overraskende fjorten(!) sprellende hamsterunger, som alle hadde fått fine og hvite melkemager da jeg tittet til dem noen timer etter fødselen.

Det er flere sortøyde og brunørede unger der. Det kan jeg allerede se på øynene deres nå. Jeg mistenker at også én av ungene er rødøyet, men jeg er usikker på om det er tilfellet eller ønsketenking. Sjansene er veldig små for at det skal dukke opp rødøyet i utgangspunktet.

Det blir stille fremover, ettersom mor og unger skal få mest mulig fred og ro. De første to ukene er sårbare! Når ungene nærmer seg to uker gamle vil det komme nye oppdateringer og bilder. Mulig det kommer noen statuser på facebook-siden vår imellomtiden også, uten at jeg kan love noe..

I dag reiste Wulfgar som den siste av de fjorten ungene i Kull 56! Nesten tre uker over leveringsklar dato var det enedelig hans tur til å flytte til sin foralltidfamilie!

Da disse ungene var gamle nok til å bli reservert hadde jeg én eneste på liste. Det var også helt stille på mailfronten rett før og ila. påsken. Men etter påsken så løsnet det opp og flere av ungene ble reservert. Underveis i henteprosessen så ble det litt ombyttinger, ettersom noen måtte kjenne på kjemi og følge magefølelsen. I alt har jeg inntrykk av at alle ble fornøyde, og at alle fjorten ungene får det helt supert i sine nye hjem!

Vi ønsker de masse lykke til videre i livet!

<3