Uncategorized
Mye har skjedd med hamsterungene i Kull 47 og 48. Det har vært en turbulent start på livet for disse små stumpene.
I Kull 47, mellom Hegra og Orion, gjenstår det tretten hamsterunger. Hegra er virkelig dedikert, og har falt til ro i mammarollen. Hun har kommet seg inn i en god rytme, og er flink til å passe på seg selv også. Likevel har det falt en fra, natt til i dag. Den var svak, så det var ikke overraskende. Det er ikke så uvanlig med så store kull at noen faller fra. Men det er likevel trist. Hegra har tapt seg masse, i både pels og vekt, men humøret er på topp. Hun er jo en blidfis!
I Kull 48, mellom Hydra og Hugin, har det skjedd enda mer. Der har det blitt redusert fra tretten til åtte unger, altså har hele fem unger falt fra. Tre av dem allerede første natten. Tre av dem var tydelig mindre enn resten av kullet, og de andre to var tilsynelatende ikke noe galt med. Hydra virker ikke helt å ha fått dreisen på mammarollen. Hun er ikke flink til å hamstre mat, og hun blir lett distrahert. Derfor prøver jeg å romstere minst mulig og skjerme henne for alle type lyder og lukter. Hun ammer og dekker over dem, men hun virker fortsatt litt forvirret. Hun virker ikke stresset eller engstelig. Og det er jo litt dumt, jeg vil gjerne at de skal engste seg for ungene litt for mye enn for lite.
Nå har ungene begynt å spise selv, og det er bra. Da får mammaene litt avlastning og blir det litt lettere for dem å amme. Jeg legger ferskmat rett i redene hver dag, slik at ungene får i seg både babymat, kjøtt og grønnsaker. Det er spesielt viktig hos Hydra, siden hun ikke har noe matlager ved ungene.
Jeg håper ingen flere faller av den neste uken. Vi er bare halvveis i den kritiske tiden, så jeg holder pusten en uke til. De to første ukene er uten tvil de mest usikre og nervepirrende, av de totalt fem ukene hamsterungene skal være hos meg. Jeg håper det er ei fin jente til meg hos Hydra, som jeg kan beholde til videre avl.
I Kull 47 er det et bredt fargespekter med en fin fordeling. Noen av ungene skinner såvidt også, hvilket betyr at de er satin.
I Kull 48 ser alle ut til å være silverbasert. Om jeg ikke så helt feil er det en homozygous silver der også, som er lysere enn de andre ungene.
Gyda og Skyr sine elleve små fylte fire uker gamle i går. De er blitt så fluffy, fine og fantastiske! Temmingen er godt i gang, og de er veldig frempå og fortrolige alle sammen. De har også taklet det utrolig bra at mamma-Gyda reiste fra dem for en uke siden. Ingen har vært stresset, og ingen har hatt en såkalt spøkelsesperiode. Guttene har også taklet overgangen til eget guttebur helt problemfritt. Dere kan tro jeg er stolt!
Akkurat nå er det én ledig jente og fire ledige gutter. Minerva Gydasdatter (white satin), Albus, Sirius og Gygrid Skyrsønn (ivory), og Tullerusk Skyrsønn (ivory satin). Jeg er vanvittig fristet til å beholde ei av de hvite jentene, men jeg må nok bare bite det i meg og la være. Jeg synes det er merkelig at Tullerusk ikke er reservert enda, han er utvilsomt den mest ivrige og sosiale ungen i hele kullet. Tett etterfulgt av sin tvillingsøster Petunia og søte Lulla. Men hele gjengen er herlig, og jeg er helt sikker på at alle med tiden får gode og engasjerte hjem. Nå blir det en stund til neste kull (kull 47 og 48, mot sensommeren), altså har jeg god tid på å finne hjem til alle.
<3
Nå var det på høy tid med noen nye portrettbilder av Ulla og Floki sine elleve stumper. De er 4,5 uker nå, og fom. onsdag vil de så smått begynne å forlate hiet. Det blir veldig rart, men samtidig godt. For jeg vet at de som reiser kommer til gode hjem, og det finnes jo ingen bedre følelse. Fortsatt er det noen av ungene som leter etter sine foralltidhjem!
Fra gutteburet; Mo, Nanook, Iinu og Nuur. —>
Jeg har fått hjelp fra noen medoppdrettere i våre naboland med å fargebestemme ungene og føler nå at jeg har ganske god oversikt. Det tok sin tid, men det er godt å kunne sette ord på hva man selger.
Temmingen går fremover! Jentene er generelt mer frempå og uredde, det har de vært hele tiden. Men guttene er hakk i hel. Det har vært et veldig allright kull å jobbe med. Ikke noe sprelling, tissing eller skvetting. De har bare vært veldig lugne og fine hele gjengen under hele prosessen. Den som skiller seg mest ut må være Moona. Hun er bare så vanvittig frempå, uredd og eventyrlysten. Hakk i hel er Norma, som ligner en østersperle.
Hamsterhiets Nanook Flokisønn
Brown eared Red eyed Ivory Longhaired
Reservert til Wenche N.
Hamsterhiets Norn Flokisønn
Red eyed Ivory Longhaired
Reservert til Sandra M. B.
Hamsterhiets Mo Flokisønn
Brown eared Red eyed Silvergrey Longhaired
Reservert til Trine H.
Hamsterhiets Iinu Flokisønn
Brown eared Red eyed Silvergrey Umbrous Satin Rex Longhaired
TIL SALGS
Hamsterhiets Nuur Flokisønn
Silvercopper Rex Longhaired
TIL SALGS
Hamsterhiets Nia Flokidatter
Silvercopper Satin Longhaired
Reservert til Synnøve L.
Hamsterhiets Norma Flokidatter
Brown eared Red eyed Ivory Satin Longhaired
TIL SALGS
Hamsterhiets Mi Flokidatter
Silvermink Longhaired
Reservert til Anette Aa. S.
Hamsterhiets Noor Flokidatter
Red eyed Silvergrey Satin Longhaired
Reservert til Matthew W.
Hamsterhiets Noiia Flokidatter
Brown eared Red eyed Silvergrey Umbrous Satin Longhaired
TIL SALGS
Hamsterhiets Moona Flokidatter
Brown Eared Red eyed Silvergrey Umbrous Satin Longhaired
TIL SALGS
Det blir en skikkelig hektisk start på uken for meg. Den ekstra tiden jeg har må brukes på hamsterungene. Derfor blir det et par bilder i dag, før vi har et lite bloggopphold i et par dager.
Temmingen av Kull 32 er allerede godt i gang. Jeg pusler mye nedi buret, stryker på de og løfter så smått. Det er viktig å starte tidlig. En god start har alt å si!
Alle åtte ungene har det bare bra. De vokser fortsatt som ugress, spiser plutselig masse mer, og utforsker stadig nye steder. Alle har åpnet øynene og tatt sin første titt på verden. Så heldige de er, da det første de får se er en så vakker, snill og god mor, samt også en så søt og fin søskengjeng.
Jeg har endelig klart å (nesten) fargebestemme ungene, og til min store lettelse så er det noen forskjeller også i dette kullet. I starten så alle ut til å bli Silversable. Som jo ikke var helt feil.. Det ser ut til at vi kun har én Sable i dette kullet, en gutt, som heter Solan. Hvis ikke han er Sable er han Silversable med Homozygous Umb – altså dobbel Umbruos gen, og er derfor en del mørkere i fargen. To Homozygous Silversable gutter, Theis og Malte, som er en del lysere i fargen enn sine søsken. De resterende fem, èn gutt og fire jenter er lik sin mor, Silversable.
Solan! Sable, eller Silversable med Homozygous Umbruos.
Silversable.
Theis eller Malte. Homozygous Silversable.
Vi har vært så heldige å ha besøk av Hårek de siste ukene! Han er også kjent som Rhaegal Bragessønn, fra Kull 29 med Tetra og Brage. Han ble satt ut på fôr til Line, og har vokst seg stor, sterk og fin! Jeg er veldig fornøyd med han, og ikke minst fôrverten hans! Ikke bare er han en stor og flott plugg på over 160g, men han har også veldig fin pels. Og best av alt; han er en av de roligste og mest bedagelige hamsterne jeg har vært borti. Personligheten hans minner meg veldig om Snorre Lokessønn fra Kull 5. Snorre er jo pappaen til Brage, og dermed også Hårek sin bestefar.
Han skal uten tvil få bli pappa, og allerede i slutten av Februar skal han pares opp med Dovra. Det er en 50% sjanse for at Dovra bærer Cinnamon, og en 50% sjanse for at Hårek bærer Cream. Så fargemessig kan denne krysningen være en liten risk og ta, da vi i værste fall kan ende opp med et rent Black eyed Silver grey kull, med og uten umb og kanskje noen Golden. Men begge foreldrene er utrolig flotte, og her velger jeg avlsdyrene ene og alene på gemytt og helse.
Vakker! <3